tirsdag 20. oktober 2009
Stereotyper og ideologier
Stereotyper er generaliserte forestillinger enkelte holder mot en gruppe mennesker. Det kan for eksempel handle om fordommer mot kjønn, etnisk tilhørighet, seksualitet og alder. Stereotyper kan både være positive og negative.
Ideologi derimot er politiske eller filosofiske tanker, verdier eller holdninger om hvordan et samfunn skal styres. En ideologi kan være at alle kvinner skal være hjemme og vakse, lage mat og passe barn, mens menn skal jobbe og forsørge familien. En ideologi kan også omhandle hvordan politiske systemer skal fungere. De mest kjente politiske ideologiene er nok kapitalisme, kommunisme, demokrati osv.
Konnotasjon og denotasjon
Konnotasjoner kan betegnes som en type assosiasjoner en gruppe mennesker deler. Det kan komme av to ord som betyr det samme men trekker leseren på andre tanker når han leser det ene ordet. For eksempel vil de fleste kristne få konnotasjoner til julenissen, gaver og julemat ved å tenke på 24.desember. Konnotasjoner kalles ofte for tegnets kulturelle tillegsbetydning.
Denotasjon derimot kan betegnes som nøytrale benevnelser uten vesentlige konnotasjoner i positiv eller negativ retning.
Et ord kan bety forskjellige ting, men et ord kan også kun vise til den saklige innholdsbetydningen det har. Når det bare viser til det saklige innholdet, er det en denotasjon. Som først nevnt kan et ord ha flere betydninger. Det kan, som vi har sett, vise til det konkrete innholdet, men ordet kan også vise til de assosiasjonene det gir de aller fleste. Når ordet viser til assosiasjoner, er det en konnotasjon.
Mens bikkje og kjøter er konnotasjoner, er hund en denotasjon.
Tegn: symbol, indeks og ikon
1. Tegn som ligner på det de representerer, kaller vi ikoner.
2. Tegn vi må kjenne betydningen av å forstå, kaller vi symboler.
3. Tegn som henviser til noe annetog refererer til noe mer, kaller vi indekser
Ikon:
Dette er et ikon, nettopp fordi det er lett og forstå at det representerer en kvinne og en mann.
Symbol:
Indeks:
Dette er et eksempel på indeks, fordi fotsporene indikerer at det har vært et menneske her.
Kommunikasjon
Kommunikasjon har flere betydninger. Kommunikasjoner betegner samferdsmidler som buss og båt, men også netverk som post-, tele- og datasamband. Å medele eller holde forbindelse med, kalles også å kommunisere. Kort og greit kan vi si at å kommunisere er å dele tanker, meninger, følelser og kunnskaper med hverandre.
Forskjellige situasjoner krever forskjellige kommunikasjonformer. Dette faller naturlig for oss, ved at kommunikasjon faller fort på plass gjennom sosialiseringen. Hvem vi er, hva som skal fortelles, og hvem som skal motta budskapet avgjører hvilken kommunikasjonsform vi bruker.
-Skal man fri, vil det være naturlig å bruke en personlig kommunikasjonsform, som foregår mellom individer, enten i grupper eller mellom de to. De fleste frierier skjer nok under to øyne, men mange velger å vekke litt mer oppsikt og frir i offentlighet, blandt fler. Det viktigste er at det skal være privat og man skal kunne gi tilbakemeldinger.
-Hvis du derimot skal formidle at noen har fått sparken er det viktig at dette blir gjort mest mulig skånsomt for mottakeren. Det mest gunstige ville nok vært personlig mediert kommunikasjonsform hvor det bør være privat og en profesjonell sender.
-Skal man formidle et politisk budskap som "stem på høyre!" vil det være naturlig å bruke tradisjonell massekommunikasjon for å nå flest mulig mottakere. Det er ingen eller liten mulighet for tilbakemelding, men budskapet blir sendt ut til mange offentlig fra en profosjonell sender.
- For å formidle et informativt budskap som "det skal bli 5 grader og sol i Oslo imorgen", er det mest passende med tradisjonell massemediekommunikasjon.
- Vil man si "jeg er forelsket i deg" må dette skje på en personlig måte, og det bør helst være toveis, privat, og med en eller få deltagere. Dette tilsier en personlig kommunikasjonsmetode.
Når vi kommuniserer med hverandre spiller flere faktorer inn på hvordan budskapet vårt blir oppfattet. Ikke bare den verbale delen som tonefall osv spiller inn, men også den ikke-verbale delen påvirker hvordan vi tar opp informasjonen. Både assosiasjoner, ideer, holdninger, følelser påvirker hvordan budskapet blir oppfattet av de som kommuniserer.
Massemediakommunikasjon: Gjennom et medium kan en sender formidle det samme budskapet til mange på omtrent samme tid. Dette er et av kjennetegnene ved massemediakommunikasjon. Typisk for denne type kommunikasjonsform er at det er enveis, at det skjer offentlig, at det er en profesjonell sender som vet hva han driver med, det er mange mottaker(helst så mange som overhode mulig), og det er lite eller ingen tilbakemelding.
Et eksempel på massemediakommunikasjon kan være Obamas inaugural speech, som ble sendt via massemedier til omtrent alle steder i Verden.
Personlig kommunikasjon: Typisk for personlig kommunikasjon er at informasjonen blir formidlet mellom individer, både om det foregår mellom to eller i en gruppe. I motsetning til massemediakommunikasjon foregår personlig kommunikasjon privat, med en ikke-profesjonell sender, har bare en eller få mottakere og det er mulighet for kontinuerlig tilbakemelding. Man trenger heller ikke et medium ved bruk av denne formen for kommunikasjon.
Et eksempel på personlig kommunikasjon kan være en samtale mellom mor og datter eller en diskusjon mellom to venninner.
Kontekst: er et begrep som betegner situasjonen og den sammenhengen kommunikasjonen skjer i. Konteksten virker inn på hvordan vi oppfatter en hendelse eller hvordan en hendelse utvikler seg.