Kommunikasjon

Oppgave 1
Kommunikasjon har flere betydninger. Kommunikasjoner betegner samferdsmidler som buss og båt, men også netverk som post-, tele- og datasamband. Å medele eller holde forbindelse med, kalles også å kommunisere. Kort og greit kan vi si at å kommunisere er å dele tanker, meninger, følelser og kunnskaper med hverandre.

Forskjellige situasjoner krever forskjellige kommunikasjonformer. Dette faller naturlig for oss, ved at kommunikasjon faller fort på plass gjennom sosialiseringen. Hvem vi er, hva som skal fortelles, og hvem som skal motta budskapet avgjører hvilken kommunikasjonsform vi bruker.
-Skal man fri, vil det være naturlig å bruke en personlig kommunikasjonsform, som foregår mellom individer, enten i grupper eller mellom de to. De fleste frierier skjer nok under to øyne, men mange velger å vekke litt mer oppsikt og frir i offentlighet, blandt fler. Det viktigste er at det skal være privat og man skal kunne gi tilbakemeldinger.
-Hvis du derimot skal formidle at noen har fått sparken er det viktig at dette blir gjort mest mulig skånsomt for mottakeren. Det mest gunstige ville nok vært personlig mediert kommunikasjonsform hvor det bør være privat og en profesjonell sender.
-Skal man formidle et politisk budskap som "stem på høyre!" vil det være naturlig å bruke tradisjonell massekommunikasjon for å nå flest mulig mottakere. Det er ingen eller liten mulighet for tilbakemelding, men budskapet blir sendt ut til mange offentlig fra en profosjonell sender.
- For å formidle et informativt budskap som "det skal bli 5 grader og sol i Oslo imorgen", er det mest passende med tradisjonell massemediekommunikasjon.
- Vil man si "jeg er forelsket i deg" må dette skje på en personlig måte, og det bør helst være toveis, privat, og med en eller få deltagere. Dette tilsier en personlig kommunikasjonsmetode.

Når vi kommuniserer med hverandre spiller flere faktorer inn på hvordan budskapet vårt blir oppfattet. Ikke bare den verbale delen som tonefall osv spiller inn, men også den ikke-verbale delen påvirker hvordan vi tar opp informasjonen. Både assosiasjoner, ideer, holdninger, følelser påvirker hvordan budskapet blir oppfattet av de som kommuniserer.

Massemediakommunikasjon: Gjennom et medium kan en sender formidle det samme budskapet til mange på omtrent samme tid. Dette er et av kjennetegnene ved massemediakommunikasjon. Typisk for denne type kommunikasjonsform er at det er enveis, at det skjer offentlig, at det er en profesjonell sender som vet hva han driver med, det er mange mottaker(helst så mange som overhode mulig), og det er lite eller ingen tilbakemelding.
Et eksempel på massemediakommunikasjon kan være Obamas inaugural speech, som ble sendt via massemedier til omtrent alle steder i Verden.

Personlig kommunikasjon: Typisk for personlig kommunikasjon er at informasjonen blir formidlet mellom individer, både om det foregår mellom to eller i en gruppe. I motsetning til massemediakommunikasjon foregår personlig kommunikasjon privat, med en ikke-profesjonell sender, har bare en eller få mottakere og det er mulighet for kontinuerlig tilbakemelding. Man trenger heller ikke et medium ved bruk av denne formen for kommunikasjon.
Et eksempel på personlig kommunikasjon kan være en samtale mellom mor og datter eller en diskusjon mellom to venninner.

Kontekst: er et begrep som betegner situasjonen og den sammenhengen kommunikasjonen skjer i. Konteksten virker inn på hvordan vi oppfatter en hendelse eller hvordan en hendelse utvikler seg.