torsdag 7. januar 2010

Reklamefilm anlalyse

Norvegia reklamefilm


Oppgave 1:

a) Reklamefilmen har ikke noen spesiell stoppeffekt, men reklamen er såpass kjent at man fra første øyeblikk tenker på Norvegia. Ser jeg på reklamen fortsetter jeg og se på den fordi jeg synes den er morsom, og dette fungerer da som en stoppeffekt for akkuratt meg. For andre som ikke finner denne filmen morsom vil de derimot ikke ha noen interesse av å se videre på reklamen. Jeg tror reklamen er litt avhengig av at man har sett reklamer før, slik at man vet at den er morsom og verdt og se på.

Støy gjør også at man i mindre grad legger merke til akkurat denne reklamefilmen. Støy, vil i dette tilfelle være andre reklamer som blir vist samtidig på tv.

b) Målgruppen for filmen er både menn og kvinner over 16, fordi den handler om forhold som ikke fungerer og her kan mange kjenne seg igjen. Både unge og eldre, så lenge man har erfaringer fra tidligere forhold. Man blir ofte sittende og le over reklamen, fordi mange kjenner seg selv igjen.

c) Filmspråket i filmen spiller på at mottakeren har vært med på lignende hendelser. Vi møter mange forskjellige kvinner som er svært forskjellige, mens mannen som slår opp er svært nøytral og lite dynamisk i reklamefilmen.

d) 1. Filmen er i største grad humoristisk, og spiller på humor får å få frem budskapet sitt. Mange kjenner seg igjen i situasjonen, men det blir her gjort til noe morsomt, selvom brudd i utgangspunktet ikke noe morsomt. Ved å se filmen flere gangen lærer man seg automatisk noen av strofene og det er lett og sitte og sitere de forskjellige kvinnene mens filmen går.

2. Jeg tror filmprodusenten har valgt denne formen av reklame fordi humor er noe som appelerer til de fleste mennesker, og siden produktet Norvegia ikke har en spesiell målgruppe er dette en passende form for reklame.

e) I filmen ser vi en mann som slår opp med flere og går gjennom forhold som ikke varer. Slagordet til Norvegia er «noen forhold varer livet ut», og ved sammenhengen ved alle bruddene i filmen og selve Norvegia osten er at uansett hvor mange forhold som ikke fungerer så vil man alltid ha Norvegia, fordi den er like god som alltid og til å stole på. Ved å bruke så mange forskjellige karakterer med blandede følelser tilknyttet bruddet, får fram kontraster i forhold til Norvegia som hele tiden er uforandelig. Den samme gamle Norvegia osten, slik som den alltid har vært, ingen uønskede overaskelser og man kan virkelig stole på at dette prduktet er til å stole på.

f) Det er lite fakta om produktet i filmen. Dette er nok fordi Norvegia allerede er et såpass kjent produkt at det ikke trenger og overbevise kjøperne om at det er et trygt produkt med god kvalitet. Likevel kommer Norvegia godt frem gjennom filmen fordi mannen alltid spiser brød med Norvegia. I tillegg blir det på slutten vist en pakke med Norvegia og slagordet mens vi hører en dør blir smelt igjen. Slutten understreker jo også det hele filmen prøver å få frem; at mens noen forhold ikke fungerer så vil Norvegia alltid være til å stole på.

g) 1. Det er ikke laget lignende reklamer for Norvegia før, men det har i senere tid blitt laget en til som ligner veldig bare at det er andre damer med i filmen, altså andre reaksjoner på at mannen slår opp. Både budskapet og virkemidlene i denne reklamefilmen er det samme.

Tidligere gikk det en annen Norvegia reklame på tv, der vi så en liten jente som rømte hjemmefra, men som kommer tilbake og trøster seg med «gode, gamle Norvegia». (Link: http://www.youtube.com/watch?v=7dQF86tYpT0&feature=related ). Her er slagordet «tøff hverdag, mild ost», og dette kan jo ligne mye på den nye filmen der mannen går gjennom en tøff og krevende tid på jakt etter er forhold som varer. For han vil også osten fungere som trøst.

h) Jeg tror ikke at man vil kjøpe produktet etter bare å ha sett reklamen en gang, men jeg tror at over lang tid vil folk kjenne igjen akkurat dette varemerket når man står og skal velge hvilken ost man skal kjøpe. Det er da lettere og kjøpe et produkt du har hørt mye om, og slik kan Norvegia øke salget.

Jeg blir automatisk mer positiv til produktet fordi reklamefilmen er i mine øyne bra. Det er naturlig å relatere reklamefilmen til produktet og dette vil da gi varen et positivt inntrykk.

i) Jeg liker denne reklamen svært godt. Bare ved bruk av humor appellerer denne filmen meg med en gang. Jeg synes reklamen fungerer bra og får frem produktet og bedriftens budskap gjennom en humoristisk film. I forhold til mange andre reklamer, som sjamporeklamer, tannpasta-reklamer osv synes jeg denne reklamen virker mye mer ærlig, og ikke overdriver hvor «fantastisk» produktet er, for i bunn og grunn er det jo bare en ost og det er jo grenser på hvor mye forskjell et pålegg kan gjøre. Med andre ord, synes jeg Norvegia får frem at det er et trofast varemerket og ved hjelp av denne filmen vil også produktet bli enda mer kjent.

Oppgave 2:

Alle filmene har nærmest likt budskap. Budskapet norsk tipping prøver å få frem er at ved å vinne i lotto vil du få muligheter du ikke har hatt før. Reklamen får frem at ved å tippe på lotto oppnår du makt til å ta kontroll og gjøre som du vil, selvom det i realiteten er svært liten sannsynlighet for å vinne.

Målgruppen for Norsk tipping er nok folk flest, men de har nok ikke de rike som målgruppe fordi disse allerede har penger og har ikke det samme behovet for å vinne som en vanlig eller mer vanskligerestilt nordmann. Å vinne i lotto appellerer til de fleste og reklamene viser forskjellige karakterer som bruker hverdagen til å forandre hverdagen sin, som man ikke kunne gjort uten penger.

Lottoreklamene bruker virkemidler som humor, som ofte blir tatt godt imot. Humor myker opp budskapet slik at underbevisstheten blir påvirket. I tillegg bruker filmprodusentene et enkelt språk i filmene slik at det er lettere og følge med. I tillegg vil ingen føle at reklamen er for de mer intellektuelle, men at de er for alle og enhver. Det er også endel ironi i filmene.


Jeg valgte å se nærmere på lottoreklamen med bilmekanikeren.

Reklamefilmen med bilmekanikeren som vinner i lotto for så å bruke pengene på å bli sjef over bedriften han jobber i, og også over hans tidligere spydige og frekke sjef. Filmen har ingen spesiell stoppeffekt, men som slår gjennom likevel.
Målgruppen er nok noe av den samme som med resten av lottoreklamene men akkurat denne retter seg nok mest mot arbeiderklassen og jeg tror heller ikke at det er tilfeldig at mannen er av annen etnisk bakrunn og ikke snakker godt norsk. Dette gjelder mange innvandrere i Norge som sliter med å få jobb pga språkvansker og som opplever rasisme.

Filmen er veldig humoristisk og dette blir brukt som et virkemiddel ved å pakke inn budskapet slik at man blir påvirket ubevisst. I tillegg blir virkemidler som et enkelt språk, ironi og kontraster brukt. Et enkelt språk gjør at reklamen er lettere og forstå og budskapet kommer bedre frem, mens det er brukt ironi for å gjøre filmen enda morsommere. Ironien kommer først frem da utlendingen og tidligere arbeider på fabrikken har kjøpt opp bedriften og har tatt over rollen som sjef, og snur alt på hodet. Det er store kontraster mellom den utenlandske mannen og sjefen, der arbeideren er udmyk og hardtjobbende mens sjefen blir framstilt som en arrogant idiot. Disse kontrastene gjør at ironien blir enda tydeligere da lottomillionæren snur maktpossisjonene på hodet og snur om på frasen den tidligere sjefen brukte på han tidligere.

Reklamen er vellykket fordi den gir inntrykk av at ved å kjøpe lottokuponger vil livet dit forandre seg, når det i virkeligheten er minimal sjanse for at akkurat du skal stikke av med den største premien. Jeg blir i stor grad påvirket av denne reklamen. Ikke bare gjør reklamen at jeg husker Norsk Tippings lotto bedre, jeg har også lyst til å gå ut å kjøpe produktet.

Jeg liker denne reklamen fordi jeg synes den skiller seg ut og er original. Den gir meg et positivt inntrykk av Norsk Tipping, men fungerer bedre som en underholdene reklame enn som en informativ reklame om produktet. Vi får verken vite om priser eller sjansen for faktisk og vinne noe, og dette kan jo oppfattes som litt missledende. Alt i alt synes jeg reklamen får frem budskapet på en morsom og annerledes måte, imotsetning til de mange informative reklamene som går på TV ellers.

Oppgave 3:

Rema 1000 er en bedrift som har hatt mange reklamefilmer oppgjennom årene, hvor alle spiller på det samme slagordet «Det enkle er ofte det beste». Rema 1000 har fått svært mye positiv respons på disse filmene og nærmest alle har vært en suksess.
Forskjellige Rema 1000 filmer:
- Doffen har daua: http://www.youtube.com/watch?v=7iSki63ZDg0
- Bolle i ovnen: http://www.youtube.com/watch?v=bNk26SgcXo0&feature=related
- Trøbbel i tårnet: http://www.youtube.com/watch?v=Gf-tR8owXhE&NR=1

Alle disse filmene går ut på at en karakter i filmen gjør ting mye vanskeligere enn det egentlig kan være. Vi ser tendenser til kommunikasjonsproblemer hvor den ene parten sliter med å forklare seg. Reklamefimene viser svært forskjellige situasjoner med forskjellige typer karakterer. Målgruppen til Rema 1000 har derfor blitt svært stor og hver enkelt reklamefilm peiler seg inn mot forskjellige menneskegrupper. Selvom de forskjellige filmene har varierte målgrupper er det lett for alle og like disse filmene fordi de er veldig morsomme.

Reklamene til Rema 1000 har blitt så kjent at man med en gang kjenner igjen filmene. Dette gjør at vi har lært oss kodingen i filmene og den er dermed med på å forsterke noe vi allerede vet.

Slagordet «det enkle er ofte det beste», henger sammen med butikken fordi Rema 1000 ønsker å drive bedriften enkelt og unngå løsninger som krever unødvendige ressursser og tid. I tilegg har Rema 1000 satset på å ha oversiktlige og organiserte butikker med stort vareutvalg slik at kundene lett kan finne frem og har mye og velge mellom. Slagordet forteller mye oss at det er en butikk som er både billig og bra, men at de har satset mest på å være rimelige. Reklamen forteller lite om kvaliteten på varene i butikken.

Virkemidlene i filmen er først og fremst humor, som gjør at budskapet er litt skjult og sniker seg mer inn på oss ubevisst . Vi ser også at filmprodusenten har lagd store kontraster mellom karaktererene og vi oppfatter derfor kommunikasjonsproblemene som enda større. I filmene er det også mange metaforer når den ene parten prøver å få frem noe ved bruk av metaforer istedenfor å bare si det som det er.

Jeg synes reklamene er veldig morsomme, men likevel synes jeg ikke de fungerer så altfor bra som reklame. Selvom navnet på kjeden blir kjent, forteller reklamen lite om produktet, og de har ikke tatt med forskjellige tilbud. Dette gjør at jeg som kunde kanskje vil velge andre butikker fremfor Rema 1000, bare på grunn av enkelte tilbud som reklameres for. Rema 1000 reklamene er veldig god underholdning men jeg synes de relaterer for lite til produktene de prøver og selge og i mitt tilfelle vil jeg ikke bli påvirket nok til å velge denne butikken fremfor andre.

tirsdag 20. oktober 2009

Stereotyper og ideologier

Oppgave 4

Stereotyper er generaliserte forestillinger enkelte holder mot en gruppe mennesker. Det kan for eksempel handle om fordommer mot kjønn, etnisk tilhørighet, seksualitet og alder. Stereotyper kan både være positive og negative.

Ideologi derimot er politiske eller filosofiske tanker, verdier eller holdninger om hvordan et samfunn skal styres. En ideologi kan være at alle kvinner skal være hjemme og vakse, lage mat og passe barn, mens menn skal jobbe og forsørge familien. En ideologi kan også omhandle hvordan politiske systemer skal fungere. De mest kjente politiske ideologiene er nok kapitalisme, kommunisme, demokrati osv.

Konnotasjon og denotasjon

Oppgave 3. 20.oktober 2009
Konnotasjoner kan betegnes som en type assosiasjoner en gruppe mennesker deler. Det kan komme av to ord som betyr det samme men trekker leseren på andre tanker når han leser det ene ordet. For eksempel vil de fleste kristne få konnotasjoner til julenissen, gaver og julemat ved å tenke på 24.desember. Konnotasjoner kalles ofte for tegnets kulturelle tillegsbetydning.

Denotasjon derimot kan betegnes som nøytrale benevnelser uten vesentlige konnotasjoner i positiv eller negativ retning.

Et ord kan bety forskjellige ting, men et ord kan også kun vise til den saklige innholdsbetydningen det har. Når det bare viser til det saklige innholdet, er det en denotasjon. Som først nevnt kan et ord ha flere betydninger. Det kan, som vi har sett, vise til det konkrete innholdet, men ordet kan også vise til de assosiasjonene det gir de aller fleste. Når ordet viser til assosiasjoner, er det en konnotasjon.

Mens bikkje og kjøter er konnotasjoner, er hund en denotasjon.

Tegn: symbol, indeks og ikon

Oppgave 2. 20.oktober 2009
Mens noen tegn er lett å forstå, er andre umulig å gjette betydningen av uten at vi har lært det.

Vi deler tegn inn i tre grupper:
1. Tegn som ligner på det de representerer, kaller vi ikoner.
2. Tegn vi må kjenne betydningen av å forstå, kaller vi symboler.
3. Tegn som henviser til noe annetog refererer til noe mer, kaller vi indekser

Ikon:


Dette er et ikon, nettopp fordi det er lett og forstå at det representerer en kvinne og en mann.

Symbol:

Dette er et eksempel på et symbol, fordi vi må forstå hva tegnet representerer. Vi vet at hakekorset symboliserer Nazismen og forstår derfor meningen med tegnet.

Indeks:


Dette er et eksempel på indeks, fordi fotsporene indikerer at det har vært et menneske her.

Kommunikasjon

Oppgave 1
Kommunikasjon har flere betydninger. Kommunikasjoner betegner samferdsmidler som buss og båt, men også netverk som post-, tele- og datasamband. Å medele eller holde forbindelse med, kalles også å kommunisere. Kort og greit kan vi si at å kommunisere er å dele tanker, meninger, følelser og kunnskaper med hverandre.

Forskjellige situasjoner krever forskjellige kommunikasjonformer. Dette faller naturlig for oss, ved at kommunikasjon faller fort på plass gjennom sosialiseringen. Hvem vi er, hva som skal fortelles, og hvem som skal motta budskapet avgjører hvilken kommunikasjonsform vi bruker.
-Skal man fri, vil det være naturlig å bruke en personlig kommunikasjonsform, som foregår mellom individer, enten i grupper eller mellom de to. De fleste frierier skjer nok under to øyne, men mange velger å vekke litt mer oppsikt og frir i offentlighet, blandt fler. Det viktigste er at det skal være privat og man skal kunne gi tilbakemeldinger.
-Hvis du derimot skal formidle at noen har fått sparken er det viktig at dette blir gjort mest mulig skånsomt for mottakeren. Det mest gunstige ville nok vært personlig mediert kommunikasjonsform hvor det bør være privat og en profesjonell sender.
-Skal man formidle et politisk budskap som "stem på høyre!" vil det være naturlig å bruke tradisjonell massekommunikasjon for å nå flest mulig mottakere. Det er ingen eller liten mulighet for tilbakemelding, men budskapet blir sendt ut til mange offentlig fra en profosjonell sender.
- For å formidle et informativt budskap som "det skal bli 5 grader og sol i Oslo imorgen", er det mest passende med tradisjonell massemediekommunikasjon.
- Vil man si "jeg er forelsket i deg" må dette skje på en personlig måte, og det bør helst være toveis, privat, og med en eller få deltagere. Dette tilsier en personlig kommunikasjonsmetode.

Når vi kommuniserer med hverandre spiller flere faktorer inn på hvordan budskapet vårt blir oppfattet. Ikke bare den verbale delen som tonefall osv spiller inn, men også den ikke-verbale delen påvirker hvordan vi tar opp informasjonen. Både assosiasjoner, ideer, holdninger, følelser påvirker hvordan budskapet blir oppfattet av de som kommuniserer.



Massemediakommunikasjon: Gjennom et medium kan en sender formidle det samme budskapet til mange på omtrent samme tid. Dette er et av kjennetegnene ved massemediakommunikasjon. Typisk for denne type kommunikasjonsform er at det er enveis, at det skjer offentlig, at det er en profesjonell sender som vet hva han driver med, det er mange mottaker(helst så mange som overhode mulig), og det er lite eller ingen tilbakemelding.
Et eksempel på massemediakommunikasjon kan være Obamas inaugural speech, som ble sendt via massemedier til omtrent alle steder i Verden.


Personlig kommunikasjon: Typisk for personlig kommunikasjon er at informasjonen blir formidlet mellom individer, både om det foregår mellom to eller i en gruppe. I motsetning til massemediakommunikasjon foregår personlig kommunikasjon privat, med en ikke-profesjonell sender, har bare en eller få mottakere og det er mulighet for kontinuerlig tilbakemelding. Man trenger heller ikke et medium ved bruk av denne formen for kommunikasjon.
Et eksempel på personlig kommunikasjon kan være en samtale mellom mor og datter eller en diskusjon mellom to venninner.

Kontekst: er et begrep som betegner situasjonen og den sammenhengen kommunikasjonen skjer i. Konteksten virker inn på hvordan vi oppfatter en hendelse eller hvordan en hendelse utvikler seg.