Du trenger ikke mer enn 6

Kan 6 ord fortelle en historie? I A-magasinet 3. okt var det nettopp dette som var emnet. Det kalles mikronoveller, og denne typen skriving går ut på at du skal fortelle en historie, men bare 6 ord!

Denne typen skriving er interresant, for selv om historien forteller lite kan vi som leser den selv velge hvordan vi tolker den. Ja, vi får brukt fantasien vår til å bestemme over en historie vi ikke selv har skrevet. Selv har jeg aldri lest noe slikt tidligere, men jeg synes det var en morsom og spennende skrivemåte. Ved å bare lese 6 enkle ord, begynner man raskt å prøve å skjønne mer av den ved å bruke fantasien vår. Vi slipper også å lese lange bøker som får oss til å gjespe, ved bare å lese 6 ord er du ferdig med en historie, og mikronoveller kan på mange måter være mer interresant en bøker som ikke lar oss bestemme noe i historien.

Jeg tror mikronoveller er noe som har kommet i den senere tid, sammen med utviklingen av samfunnet og miljøet rundt oss. Nå til dags, vil de fleste av oss si at tid er en mangelvare, så kanskje mikronovelle er midt i blinken for oss som har for liten tid, og for mye å gjøre

Det er vanskeligere enn man skulle tro, men her er mitt eget forsøk på mikronovelle:
Det kommer en dag imorgen også.

Bildet er tatt herfra

OD-dagen

Her i Norge er det for folk flest et slit og komme seg opp av sengen om morningen, for så å dra på skolen! I Bangladesh er det en helt annen situasjon. Å få gå på skolen og få en utdanning kan bety utrolig mye når det gjelder livssituasjon, mens her i Norge er det en selvfølge.. Ja, for om vi gjør det dårlig på skolen får vi oppfølgingstjenester som skal hjelpe oss! Og om det går riktig dårlig, finnes det alltid en jobb på Rimi..

Vi ble alle samlet i auditoriet for å høre om denne mye omtalte OD-dagen. Prosjektet i år, var å tilby ugifte kvinner i Bangladesh muligheten til å gå på skole! Ikke helt vanlig skole, men ett opplegg kalt Shonglap. Det betyr samtale og oppfordrer mennesker til å løse problemer og konflikter med kommunikasjon. Shonglap lærer også jentene i ett yrke som skal sørge for at de kan tjene penger i fremtiden. Gi en mann en fisk og han vil ha mat resten av dagen. Lær ham å fiske og han har mat resten av livet!

Torsdag 23.oktober utførte elevene på Sandvika vgs valgfritt arbeid der lønnen skulle gå til utdanning for ugifte kvinner i Bangladesh. Som mitt bidrag skulle jeg støvsuge hele huset hjemme. I tillegg vasket jeg 2 bad og tjente litt til min egen lomme. For min del var dagen en god invistering, både fordi jeg tjente litt selv og huset ble rent, men også fordi jeg vet at mitt bidrag vil være med å hjelpe de stakkars kvinnene i Bangladesh. Jeg synes faktisk det var deilig med en avvesling fra den vanlige skoledagen... Og hvem vet, kanskje er mitt bidrag det som skal til for å hjelpe en jente til å få bedret livskvaliteten sin. Kanskje vil hun se frem til en bedre fremtid der hun kan tjene inn penger til seg selv, og kan være med å bestemme økonomien i familien. Og ved at kvinner får mer makt i hjemmet, kan jo det være starten på et land der kvinner kan bestemme selv og være mer likestilte med mennene enn noen gang tidligere. Alt dette bare med min hjelp! Jeg satt hvertfall igjen med en god følelse inni meg!

Bilde er tatt fra: fattigdomsbekjemper.no/article/6558

Hva er privat?

Vi eksponerer mer og mer av oss selv på internett. Privat eller offentlig, det meste er der.
Vi legger ut fler og fler bilder av oss selv og venner, uten å tenke på hvem som kan se dem. Mange av bildene er helt uskyldige, men mange er også av en mer utfordrende art. For meg virker det ikke som om mange husker at når de har lagt ut personlige bilder, er ikke bildene lenger private, men tilgjengelig for hele verden.

Idag legger nok mange ut bilder av seg selv og venner uten og tenke på konsekvensene. Det virker kanskje uskyldig og ufarlig å legge ut bilder på sin egen Facebook-profil(eller lignende nettsteder), men ofte kan andre få tak i disse bildene uten problemer og når bildene først har havnet i andres og kanskje feil hender er det vanskelig å få stoppet dem.

Selv er jeg medlem av facebook, og jeg tenker meg godt gjennom før jeg legger ut diverse bilder, men hos mange finnes det ingen grenser på hva de kan legge ut. Jeg har sikkert sett mange hundre bilder av forskjellige "fyllefester" der alkoholen tydelig har satt preg på bildene. Ofte lurer jeg på hva som har vært i tankene på den som har lagt de ut. For med en gang du har valgt å publisere noe, vil det aldri helt forsvinne fra nettet. Man kan aldri være helt sikker på at bildene ikke er blitt lagret av andre før du har rekket å slette det.
Og konsekvensene av publisering, kan være store. Framtidige arbeidsgivere kan fiske frem gamle bilder, som du ikke trodde noen hadde sett, og det kan ende i at du ikke får jobben eller eventuelt sparken. For meg er det helt greit at andre legger ut avslørende bilder av seg selv, men helt imot at noen legger ut bilder av meg uten tillattelse. De kan væresågod å blottlegge seg selv for hele verden, men la mitt privatliv være. Det er jo viktig å tenke på at bildene du legger ut kan ødlegge masse for andre!

Selv har jeg brukt facebook som en informasjonkilde om personer. Både bilder, mail adresse og telefonnummer er mulig å finne. På mange måter kan dette være en positiv ting, men det skjer også noen tilfeller der enkeltpersoner har blitt krenket. Jeg har aldri vært borti tilfeller der noen har blitt krenket og sjikanert via internett, men jeg har hørt mange historier der bilder har havnet i feil hender og foreksempel endt opp som et middel for mobbing.

Det er vanskelig å sette en grense for hva som er akseptabelt å publisere og hva som ikke er det. Forskjellige folk har forskjellig oppfatnig av dette, men hos meg er det ikke akseptabelt med bilder som jeg er redd fr at noe kan se og missbruke, sende videre osv. Derfor er jeg svært forsiktig med hva jeg legger ut på nettet, fordi jeg ikke vil at hele min identitet skal bli sksponert.

Bilde er tatt herfra

Nynorskoppgave

Den første nynorsk skriveøkten på Sandvika vgs gikk elendig for meg.. Jeg tror aldri jeg har vært mindre konsentrert og motivert på å skrive. Tankene mine var ett helt annet sted enn i nynorsken, og under økten bare lengtet jeg etter å komme ut av klasserommet som var full av tett luft. Mens jeg satt og skrev følte jeg at jeg bare skrev tøys som ikke hadde noen mening. Jeg slet jo selvfølgelig med gramatikken, men denne gang følte jeg innholdet i teksten også gikk rett i dass!

Jeg er svært lite interesert i nynorsk fordi jeg forstår ikke når og hvordan jeg skal kunne få bruk for å kunne skrive nynorsk. Som jeg har nevnt tidligere, forstår jeg at vi må kunne greie å lese nynorsk for å få oppleve å lese gamle norske klassikere.

Jungelboken

Fredag 17.okt var vi og så på Jungelboken med skolen. Vi var først på workshop og så senere på dagen så vi forestillingen. Dagen begynte med at Adil, innehaveren av hovedrollen i Jungelboka fortalte ærlig om sin tøffe bakrunn, noe som hjalp oss å forstå rollen hans. Man kunne kjenne igjen hans barndom i Mowgli sin, og jeg forstod godt hvorfor denne rollen passet akkuratt han så bra. Han fortalte oss om veien sin til der han er i dag, og han hadde en veldig inspirerende holdning! Ganske utrolig at en gutt som en gang lekte ninja i skogen, nå er den heldige innehaveren av hovedrollen Mowgli.


Det eneste jeg savnet var å få vite mer om hvordan man setter opp en så stor kritikerrost forestilling, som Jungelboka. Det tar jo utrolig mye tid og ressurser for at alt skal klaffe og jeg vet det ligger mye arbeid bak forestillingen, så det hadde jo vært interesant å fått høre litt mer om hvordan de satt den opp.


Deretter ble hver av klassene separert og vi ble forskjellige skapninger. Vi skulle danse, og vi hadde rolle som mennesker. Det var faktisk kjempe gøy, men synes det hadde vært litt morsommere hvis Adil hadde vært med og danset med oss. hehe! Nrk lagde en reportasje om opplegget og vi ble filmet! Her kan du se filmen!




Synes forestillingen var veldig bra, og den var godt tilpasset ungdom.



Jeg kjente igjen karakterene fra den orginale filmen med engang, selvom de var modernisert, og jeg synes faktisk historien var blitt en smule bedre ved at ild var byttet ut med våpen og at handlingen var flyttet fra jungelen til den såkalte asfaltjungelen. Historien som vi er så godt kjent med fra barndommen, passet rett og slett bra i den urbane settingen. T-banen har kollapset og deler av byen ligger i ruiner, bare grafitti vitner om liv. I denne framtidssagaen finnes bare rester av sivilisasjon - her er livet hardt, farefullt og grensen mellom liv og død er hårfin.

Og det blir tydeligere at historien om Mowgli er historien om hver og en som forsøker å bli en del av et samfunn der han ikke er født som en del av det. Han kan snakke alle dyrenes språk, men ikke menneskene sitt. Og han kan jo ikke forandre hva han er og hvordan han ser ut. Selvom han pratet slangespråket eller ulvespråket vil han alltid være ett menneske. Han følte seg heller ikke som ett menneske fordi han ikke kunne snakke som menneskene, og Mowgli er forvirret over hvor han hører til og hvem han burde stole på.

Dette stykket her er på det sterkeste verdt å se! Jeg har aldri vært interresert i theater og trodde det kom til å være et kjedelig stykke på nynorsk, men etterpåvar det ikke tvil om at jeg hadde blitt imponert og revet med! Jeg har alltid forbindet theater med tunge kjedelige stykker om Ibsen osv, derfor ble jeg veldig positivt overasket over Jungelboka. Synes stykket var verdt å se på og anbefales på det sterkeste til andre. Synes også det var fint å få litt avveksling fra de vanlige fredagene våre i klasserommet!







Bildet er tatt fra: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281

Tanker om norskfaget

Norsk er et helt greit fag etter mine meninger, selv om det ikke er favoritten. Vi har fagdager og det hjelper meg å konsentrere meg bedre om faget og komme mer inn i stoffet. Jeg vet at norsk er ett viktig fag fordi det lærer oss og kommunisere bedre med medmennesker rundt oss. Noe annet som er bra med norsk faget er at det er mindre grenser, ingen riktig fasit og vi kan skrive akkurat hva vi vil og hvordan vi vil. Vi kan imotsetning til andre fag la fantasien løpe, utrykke sine egne meninger og reflektere! Jeg tror det blir fint å jobbe med norskfaget fremover og jeg håper jeg får muligheten til å bruke kunnskapen jeg har fra før.

Nå har vi fått oss blogg, og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Har ikke hatt den så lenge, men jeg begynner allerede til å bli mer positiv til det. Så lenge det ikke blir for personlig, tror jeg det er en fin variasjon fra den typiske og tradisjonelle undervisningsmetoden i klasserommet.
Man får muligheten til å være kreativ når man skal lage sin egen blogg, og det er en fin måte å si meningene sine på. Likevel tror jeg det blir en utfordring å blogge aktivt, men jeg skal gjøre mitt beste!

Synes vi burde ha mer om forskjellige skrivemåter og hva vi kan gjøre for å skrive bedre. Selv vet jeg jo sånn ca hva jeg er god på og hva jeg er dårlig på fra ungdomsskolen, men jeg tror det hadde vært fint å få en litt mer presis vurdering, så vi kan forbedre oss!

Liker Norsk faget og spesielt å skrive egne ting, men IKKE nynorsk! Greit nok å kunne lese og forstå det, men at vi skal kunne skrive det ser jeg ingen grunn til. De som bruker nynorsk, skjønner jo likevel hva vi mener når vi skriver.. Dessuten tror jeg at vi som elever hadde hatt mye bedre av å bruke mer av tiden og energien vår på å bli bedre i bokmål.. Til neste år er nynorsk fortsatt obligatorisk for oss som uheldigvis ikke har fritak, mens vi ikke lenger har engelsk. Dette er noe jeg synes er helt sykt.. engelsk er et mye viktigere enn nynorsk etter mine meniger.. Ja, og når vil jeg få bruk for nynorsken? når jeg sitter på Stortinget, noe som er veldig lite sannsynelig og skal svare på brev? Nynorsk burde vært valgfritt!

Bilde nr 1 er tatt fra: http://gracemagazine.files.wordpress.com/2007/03/writing450.jpg
Bilde nr 2 er tatt fra: www.dagbladet.no/kultur/2007/05/22/501394.html

Hallo!

Første testinnlegg på skolebloggen!