søndag 3. mai 2009

Reklame

Overalt hvor vi går blir vi omgitt av reklame og alle blir påvirket i en viss grad. I hvor stor grad man innrømmer det, er forskjellig. Reklame lages fordi produsenter av varer ønsker å få solgt sine varer og tjenester. Du må forholde deg til den, men det betyr jo ikke at du må like alt du ser, tro på alt eller akseptere alt. Hvor mye du blir påvirket er uvisst, men tar du en titt på hva du har i skapet er jeg sikker på at det er en sammenheng mellom varene du finner og det du ser på tv.


Når en vare skal selges, skal reklamen:
-skape oppmerksomhet om produktet
-skape interesse for produktet
-gi deg behov for å eie produktet
-få deg til å handle - altså få deg til å bruke penger

Reklamen jeg valgte å skrive om er reklamen for en parfyme til Calvin Klein.


Produktet det reklameres for er Eternity, en parfyme fra motehuset Calvin Klein. Reklamen kom i 1988, og parfymen er i dag kvalifisert til å være en av Verdens mest populære parfymer. Denne parfymen er markedsført i de fleste deler av Verden. Reklamen henvender seg til alle kvinner, men spesielt til de unge og lett påvirkelige. Målgruppen er veldig stor og reklamen appellerer til kvinner i mange aldere, fordi den er en veldig tidløs, og ikke minst fordi modellen er utrolig vakker, noe nærmest alle kvinner ønsker å være. Reklamens hensikt er først og fremst å selge mest mulig av parfymen, men jeg tror også produsentene vil markedsføre Scarlett Johansson. Reklamen gir et sterkt inntrykk av at det er et veldig eksklusivt produkt, og den gir inntrykk for at akkurat denne parfymen hører til i en luksuriøs hverdag, samtidig som den utstråler at den er minimalistisk, som gjør den passende for mange kvinner.

Scarlett Johansson, en svært kjent skuespiller og skjønnhetsideal, blir ofte omtalt som et symbol på skjønnhet, og det er ikke tvil om at hun passer perfekt i reklamen der Calvin Klein. Bildet viser Scarlett som smiler, med en kjekk mann som holder rundt henne. De ser veldig lykkelige ut, nærmest som om de er nyforelsket. I hvit skrift står det poetisk ”Just one moment can change everything”, og i hjørnet nederst til høyere er det avbildet parfymeflasken med rosa farger, og ved siden av står det i større skrift ”Intoducing eternity moment”. Det er en veldig oversiktlig reklame, og det er lett og få med seg alt. Det er lagt fokus på det som er viktig i reklamen, nemlig og få frem parfymen, men også Scarlett Johansson.

Det er svært få virkemidler i reklamen, men det er brukt noen få som gir stor nok virkning. Det at parfymen er produsert av Calvin Klein, som er verdenskjent, gjør at reklamen ikke trenger å overbevise kjøperen i like stor grad som reklamer ellers gjør. De fleste har hørt om det internasjonale motehuset, og derfor stoler folk flest på at produktet er pålitelig og at det er et godt produkt, uten virkelig å undersøke produktet nærmere. En fordel selskapet da sitter med er at de ikke trenger å markedsføre så mye selv, fordi det automatisk vil. Bare bruken av en kjendis i reklamen er nok til å få produktet Verdenskjent, og det er nok det mest fremtredende virkemiddelet i reklamen. Scarlett Johansson er en svært anerkjent person og hun blir beundret av mange tusen mennesker. Ved å ha henne i en reklame for produsenten, vil publikum automatisk forbinde henne med Calvin Klein, noe som vil være bra for begge parter. Det at Scarlett er en så kjent profil, gir produktet høyere status, som er meningen.

Reklamen bygger mye på ideen om å være lykkelig. Det er ingen tvil om at reklamebyrået har spilt på at kjøperne er emosjonelle, og usikre med seg selv. Det at store deler av befolkningen er såpass lett påvirkelige gjør at det er lett for dem å få folk til å kjøpe produktet. Ved at selskapet er så kjent, trenger heller ikke reklamebyrået å bruke virkemidler som overdrivelse, humor, personlige henvendelser, ordspill eller vanskelige fremmedord. De trenger ikke slåss om oppmerksomheten, som de fleste andre produkter må. De kan rett og slett bare spille videre på den tidligere suksessen sin, for når de fleste står mellom valget og kjøpe en parfyme fra en kjent leverandør, og en ukjent, vil de fleste velge den kjente, selv om det kanskje koster mer.

Et annet virkemiddel i reklamen, er fargebruken. Reklamen er i sort og hvitt, med unntak av at en liten del er farget i rosa, nemlig parfymeflasken. I utgangspunktet er motivet på bildet kanskje litt kjedelig, men fordi selgeren har valgt å ha bildet i sort og hvitt, utstråler bildet både styrke og dramatikk. Det er ikke tilfeldig at det er modellen som er i lyse farger, mens mannen er i veldig mørke, fordi kvinnen skal være i fokus, og dette gjør Scarlett til et blikkfang og en stoppeffekt. Bilder i sort og hvitt er en metode for å få frem tidløs skjønnhet, akkurat som denne reklamen utstråler. Sort hvitt bilder gjør at helhetsinntrykket skaper oppsikt, og lager kontraster i bildet. Fargene i reklamen understreker tydelig stemningen i bilde, men den setter også lys på produktet nemlig parfymen. Det er heller ikke tilfeldig at parfymen er i rosa, da dette er en farge vi som oftest forbinner med kvinner.
Det er lite tekst på bilde, og det eneste det står utenom produktnavnet er ”Just one moment can change everything”. Med bare noen få ord greier Calvin Klein og formidle budskapet sitt raskt og effektivt. Setningen er veldig poetisk og er I tilegg er teksten skrevet i engelsk, et språk vi i Norge forbinder med høy status. De få ordene i reklamen er stilrene og klinger bra, og de får produktet til å utstråle at det er et luksuriøst produkt, samtidig som at det kan brukes av alle.

Det er ingen åpen argumentasjon i reklamen, men reklamen inneholder skjult argumentasjon og appellerer til holdninger og følelser. Reklamen prøver å overbevise kjøperen til å tro at man kan bli mye mer lykkelig av å bruke Eternity parfymen, akkurat som Scarlett Johansson gjør.

Bildet og teksten fungerer veldig bra sammen. Teksten er en del av bildet og dominerer ikke, men den blir heller ikke borte i bilde. Dette gjør at Calvin Klein greier å få frem budskapet sitt svært tydelig. Blikkfanget i reklamen er først og fremst modellen på bildet, som smiler og ser veldig lykkelig ut. Likevel kommer teksten og bildet av parfymen også veldig godt frem. Det at parfymen er det eneste med farger, gjør at vi også legger godt merke til den.

Selv oppfatter jeg denne reklamen som en ganske klassisk reklame. Det er ikke akkurat første gang jeg har sett en reklame som spiller på vakre kvinner, som er nærmest feilfrie. I det samfunnet vi lever idag, er det jo ingen hemmelighet at de fleste kvinner ville gjort alt for å se ut som skjønnhetsidealene våre, og mange tror at ved å bruke samme parfyme som Scarlett Johansson, blir man forvandlet til noe bedre. Dette viser jo hvor lett påvirkelige mange er og fører til at mange velger å kjøpe produktet, etter overbevisningen fra media og ikke hvor godt parfymen egentlig er. Budskapet er veldig godt skjult i reklamen og den får kjøperne til å ubevisst ville kjøpe produktet. Med andre ord er reklamen vellykket fordi den overbeviser målgruppen sin, og den har ikke minst solgt enormt mange eksemplarer.

fredag 20. mars 2009

Sandvika vgs, reklamefilm

Å lage en reklamefilm for Sandvika vgs, var en relativt krevenede, men spennende oppgave. Selvfølgelig oppstod det masse problemer og utfordringer, men resultatet vårt er jeg svært fornøyd med.

Gruppen min bestod av meg, Stine, Marie, Camilla og Anja. Vi sammarbeidet bra og hadde det veldig morsomt til tider. Ja, kanskje ble det litt for mye tull og surring og litt for lite jobbing til tider.

Straks vi begynte, strømmet det på ideer. Alle var kanskje ikke like bra, og noen var vanskelige og få til, mens noen var bra. Vi slet litt med å finne ut hvordan vi skulle bygge opp filmen. Dilemmaet vårt der var at det skulle jo være en informasjonfilm, men vi skulle jo ikke legge noen i dvale heller. Ingen av oss hadde noen erfaringer med å lage film, eller visste hvordan man skulle bruke filmkamera. Dette var selvfølgelig den største utfordringen vi møtte på.
Som sagt, er jeg veldig fornøyd med resultatet vårt

Ellers synes jeg de andre filmene i klassen var imponerende. Spesielt var det filmen til Hedvig, Stian, Karoline, Marie elise og Peder sin film som skilte seg ut. De hadde et utrolig bra konsept på filmen, samt at redigeringen var så å si feilfri. Selvom de hadde noen tekniske problemer da de viste filmen for klassen, synes jeg de fikk et utrolig bra helhetsprodukt, og de fortjente virkelig å gå videre i konkuransen. Filmen som vant var filmen fra 1stb som du kan se nedenfor.



mandag 23. februar 2009

Mitt liv som hund


Forrige fagdag i norsk brukte vi på å se film. Denne gangen var det en svensk film som het "Mitt liv som hund" fra 1985, som stod på programmet. Jeg har aldri hørt noe om denne filmen, så jeg hadde derfor heller ingen forventninger til den. Filmen er basert på en roman av Reidar Jönsson, og regissert av Lasse Hallström. Den fikk god kritikk da den kom ut, og mottok en Oscar for beste regi og manus og den vant Golden Globe for beste utenlandske film.




Filmen handler om en sjarmerende gutt på 10 år, med navn Ingemar. Året er 1959, og Ingemar, en gutt som støtt og stadig havner i trøbbel og dette driver moren til vanvidd . Han er en godhjertet liten gutt, men alle fantestrekene hans passer dårlig med tanke på at moren er alvorlig syk med turberkolose. Tiden går og sykdommen blir verre, og Ingemar blir sendt til onkelen sin i Småland fordi moren må få litt fri fra han og broren. Her blir han kjent med et helt annet miljø og trives godt. Her blir han møtt med glede og kjærlighet, personlig tror jeg dette miljøet er bedre for han.

Filmen er i stor grad kronologisk, der vi får være med gjennom oppveksten til Ingemar. Likevel er det noen tilbakeblikk og dette er da det blir vist klipp fra tiden hvor moren var frisk. Her ser vi hvordan forholdet til moren og Ingemar engang var og dette viser jo at det ikke alltid har vært slik som vi får intrykk av i begynnelsen av filmen. Han forteller at han savner å fortelle henne historier som fikk henne til å le. Ettersom sykdommen utvikler seg og moren blir slappere og slappere, har hun ikke lenger den samme energien til å høre på hans historier. "Hvorfor vil du ikke ha meg, mamma?" spør Ingemar seg om, og dette er nok fordi han tror at hun ikke er glad i han lenger, nå som hun ikke lenger ler av historiene hans. Moren til Ingemar er en svært dynamisk person som går fra å være en glad, energifull og kjærlig mor til å stadig forandre seg til det motsatte. Trist, sur og trøtt, til hun til slutt dør.


Jeg finner noen få frampek i filmen. Først og fremst skjønner vi ganske fort at moren ikke kommer til å bli noe bedre. I tillegg får vi inntrykk av at Sickan, hunden til Ingemar er død, eller sendt bort, lenge før det egentlig blir konstatert. Jeg tror ikke at det er meningen at disse frampekene skal spille noen stor rolle i filmen.



Filmen skildrer veldig godt miljøet på hjemstedet og i Småland, og dette gjør at vi ser forskjellene på de to stedene tydlig. De har brukt virkemidler for å få fram stemningen hos moren, ved å bruke mørke og triste farger, slik at vi får inntrykk av at stedet er svært dystert. I småland derimot, er det blitt brukt lyse farger og vi ser glade mennesker med en munter tone. I tillegg har de også mye mer såkalt gladmusikk. Da vi så filmen fikk jeg også inntrykk at dette var en typisk bygdesamfunn, der alle kjenner alle.


Under hele filmen viser Ingemar at han er veldig reflektert, han gjentar "det gjelder og holde distanse" flere ganger i filmen, og han sier opptil flere ganger at det er viktig å ta litt avstand fra ting slik at man kan se det i ett større perspektiv. Dette er etter min mening en veldig god egenskap, og gjør at Ingemar greier å komme seg gjennom den tøffe tiden, ved å kontinuelig sammenligne seg med noen som har det verre eller vanskeligere enn seg selv. Han liker å se ting i en større sammenheng, og romhunden Laika som ble sendt opp i Verdensrommet av russiske forskere fascinerer han mest. Hunden fikk ikke bestemme, men måtte rett og slett ofre seg for vitenskap. Jeg tviler sterkt på at hunden visste hva som skulle skje med den.

Han virker svært modig for alderen til tross for at de voksne behandler han som et barn. De vil ikke fortelle han sannheten for å skåne han, men dette gjør bare ting enda verre for Ingemar. Kanskje er grunnen til at de holder sannheten fra han, fordi de tenker at han har vært igjennom nok allerede.


Tittelen "Mitt liv som hunden", tror jeg kommer av at han ble behandlet på samme måten som en hund. Ingen fortalte han hva som foregikk rundt og, og hadde heller ingenting å si når det kom til hva som skulle skje med han. Han sammenlignet seg med Laika, romhunden og Sickan fordi de var fanget i en slags boble, hvor de ikke fikk vite sannheten om hva som skjedde i omverden. De ble fortalt hvite løgner og forstod lite av hva som skjedde rundt en.


Jeg synes filmen var ganske søt, men den fanget meg ikke noe særlig og jeg synes til tider den var litt kjedelig. Jeg synes filmen tok opp viktige temaer som død, vennskap, familie og oppvekst. Selv tror jeg det er en film som mange kan kjenne seg igjen i. Ja, til og med idag, til tross for at filmen ble lagd i 1985. Ikke minst beviser Ingemar at man kan gå igjenom mye, men at man alltid kommer seg gjennom det, uansett hvor tøft det enn kan være. Han gir oss ett bra budskap, at det alltid er et lys i enden av tunnelen. (Ja, selvom man kanskje må se veldig langt etter det)
Her er traileren til filmen, men denne er tekstet til japansk:




Bilde 1
Bilde 2

lørdag 21. februar 2009

Sangtekster - Breakeven




Jeg var litt sent ute med dette blogginnlegget, men som man sier; bedre sent enn aldri.
Denne gangen ble vi bedt om å ta for oss en sangtekst, og jeg valgte å skrive om en sang jeg hører mye på for tiden, Breakeven av The Script. Grunnen til at jeg valgte denne sangen var fordi jeg hører mye på den, men også fordi jeg synes det er en fin sang, som har litt mening.

Breakeven er en sang av the Script, en gruppe bestående av tre gutter fra Dublin. Sangen er hentet fra albumet deres kalt The script, som har endt opp som en svært stor suksess. Det er også blitt sagt at dette albumet er det albumet som har solgt flest album på kortest tid i hjemlandet Irland.

Sangteksten forteller om å miste noen man har elsket, og vi får oppleve det fra guttens synsvinkel. I teksten blir det fortalt at gutten har slått opp med kjæresten, men at han ikke har kommet seg over bruddet, i motsetning til kjæresten. Vi får høre hvordan han sliter, mens hun har fått seg nye kjæreste. "Her best days will be some of my worst. She finally met a man that's gonna put her first. While I'm wide awake she's no trouble sleeping. Cos when a heart breaks no it don't breakeven... even... no", dette er vers nummer 2, og det kommer tydlig frem hvor trist han er i forhold til bruddet mellom de to. Det virker på mange måter som om hans kjærlighet er mer envis. Kanskje var det hun som slo opp, og at han tok det tyngst blir det ikke lagt sjul på i teksten.

Temaet i sangen er helt klart ulykkelig kjærlighet, og jeg tror det er en sang mange kan kjenne seg igjen i. Dette gjør at man er lett mottakelig for sangen, og kanksje mange liker den enda bedre av den grunn. Stemningen i sangen formidler tydlig fortvilelse hos sangeren, da han f.eks synger "Just prayin' to a god that I don't believe in". Det er en veldig sårbar tekst, som forteller historien om en mann, der kjæresten har gitt opp forholdet.


Sangen er en typisk sang om ulykkelig kjærlighet, og den eneste kunnskapen man må ha for å forstå sangen er nok bare det å ha opplevd kjærrlighet og vite hvordan det er å elske noen du ikke kan få. Siden det er en kjærlighetssang inneholder den ingen samfunnskritikk, men likevel blir det sunget at han ber til en Gud som han ikke tror på. Dette kan jo tolkes som at artisten har svært liten eller ingen tiltro til Gud, og ser dette som en siste mulighet. Han er villig for å gjøre alt for å få tilbake kjæresten, til og med be til noe han ikke tror på.

Sangen har svært få rim, men det er likevel god rytme og sangen er fengende. Totalt er dette en sang som er svært behagelig å høre på. Passer å høre på i nærmest alle situasjoner.


















Bilde

torsdag 5. februar 2009

Nsync- Bye bye bye

Denne uken var oppgaven å finne en sang og misukkvideo som vi skulle skrive om. Jeg valgte sangen "Bye, bye, bye", av Nsync. Jeg valgte denne sangen fordi jeg synes musikkvideoen var veldig god, der jeg synes den passer veldig bra til sangen. Den understreker også hele meningen med sangen på en bra måte.

Denne sangen var en stor hit på 1990-tallet og var bare en av mange slagere gruppen Nsync kom med. Den amerikanske boyband gruppen ble dannet 1995, og de "kjekke" guttene oppnådde straks suksess med låtene i det første albumet sitt. "Bye, bye, bye", er derimot på album nummer 2, men ble en like stor suksess som mange av de andre sangene deres. Sangen er på deres andre album: No strings attached, som solgte millioner.



Her har vi de kjekke guttene, som tusenvis av tenåringsjenter hadde plakater av på rommene sine for et par år siden. ! Bildet er tatt herfra.



Sangen handler om at guttene i Nsync har fått nok av å bli behandlet dårlig av sin elskede. De føler at de har blitt brukt, og at de rett og slett fortjener bedre. I teksten blir det fortalt at selvom de elsker henne, er det på tide for dem å slå opp. Måten hun kontrollerer gjør dem svært sure og irriterte, noe som får dem til å endelig sette enn stopper for henne.


Målgruppen er helt klart ivrige tenåringsjenter, som blir elleville av synet av de dansende kjekke boyband gutta! Boyband sanger går definitivt under musikksjangeren pop.






http://www.youtube.com/watch?v=tNxqYoCVF7Y
Her har vi videoen som er ressissert av Wayne Isham



I musikkvideoen kommer handlingen i teksten frem på en veldig tydelig måte. I videoen ser vi jenta kontrollere guttene ved at hun har hver av dem i dukker som henger i tråder, mens hun ler og bestemmer over dem. Så klipper hun trådene på to av guttene som blir sluppet ned på et tog, der de videre prøver å rømme fra henne. Deretter kutter hun snoren til en til, som faller ned i en kjeller, der han fortsetter å løpe i håp om å unnslippe henne. Heldigvis greier han å komme seg unna, til tross for at hun sender to store hunder etter han.
Deretter kutter hun trådene på de to siste guttene, som faller ned i en bil. Ikke overaskende må disse guttene prøve å unnslippe henne ettersom at hun plutselig dukker opp i en bil bak dem. Vi møter bare de fem guttene i Nsync og jenta i videoen.

Videoen er i stor grad fortellende, med unntak der vi ser klipp av guttene danse i ett blått rom Vi ser en klar sammen heng mellom teksten og videoen, men i filmen blir jenta's kontrollerende adferd vist ved hjelp av marionettdukker, der hun holder trådene til guttene.
I overført betydning kan ordet «marionett» også brukes om en person som ikke har en egen vilje, men lar seg styre og brukes av andre som er mektigere, altså med samme betydning som det norske «nikkedokke». Dette forklarer jo hvordan guttene står i forhold til jenta. Dette er det eneste symbolet jeg finner i filmen, men det er et veldig tydelig symbol.

Som sagt, har regisøren understreket sangteksten i musikkvideoen, men jeg tror han prøver å fange publikum enda mer ved å ha med klipp der vi ser guttene danse. Dansing er svært typisk for boyband, og var svært moderne. Dette gjorde at Nsync fikk enda flere tilhengere, men de oppnådde også at gruppen ble kjent for å kunne danse.


"Bye, bye, bye" er ikke en særlig trist sang, men derimot en gladsang med ordentlig fart i. Ikke minst at den har en fengende melodi og rytme!! Både videoen og sangen gir en lett stemning og er lite alvorlig. Sangen gir meg en glad følelse og jeg har lett for å synge med når jeg hører den.

Selv om sangen kanskje ikke er så veldig dyp, liker jeg den godt. Grunnen til at jeg valgte denne sangen og musikkvideoen er at den gir meg gode minner fra den tiden boyband som Backstreet Boys, Westlife, A1, og ikke minst Nsync rejerte på musikkfronten. Jeg må innrømme at jeg var en stor fan tilbake på 1990-tallet.