Lyrikk

Sjangeren lyrikk som er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene ved siden av epikk og drama er en sjanger jeg er svært lite kjent med. Jeg har verken lest eller skrevet så mye lyrikk opp gjennom årene på skolen. Jeg vet heller ikke så mye om lyrikk annet enn at det er tekster som har tar opp følelser, tanker osv. Jeg forbinderer også lyrikk med noe alvorlig, noe som tar opp dype temaer, og dette stemmer i de fleste tilfeller.


Etter å ha lest litt om lyrikk og dikt, skjønte jeg fort at det fantes utrolig mange typer dikt! Alt fra abstrakte til konkrete dikt, noen var alvorlige og noen var humoristiske. Diktskriving er veldig åpen for egne tolkninger og kan gi utslipp for sin egen fantasi. Alt er lov, er en viktig regel innenfor lyrikk!

Det som kjennetegner en lyrisk tekst, er at:
- teksten har musikalske eller visuelle virkemidler, som rim (innrim og/eller verserim) og/eller rytme.
- det er stor grad av nærhet mellom stemmen i teksten og det som omtales
- teksten er kort og mettet med betydning
- lyriske tekster skal si mye med få ord.

"Du må ikke sove" er et berømt dikt skrevet av Arnulf Øverland i 1936. Det var mange spenninger i Europa, og Nazismen gjorde sitt inntog med Adolf Hitler i spissen. Hitler mente at Tyskland skulle ta over verden, og dette var noe Arnulf Øverland advarte mot før de fleste hadde oppdaget hva nazismen kunne gjøre.

Jeg valgte akkurat dette diktet fordi den handler om noe som har vært en del av det norske samfunnet, nemlig nazisme. Diktet forteller nordmenn hva som holder på å skje, og motiverer nordmenn til å kjempe mot nasismens ondhet. Ikke overaskende er diktet et av de høysest rangert dikt bland de viktigste diktene i Norge. Det har et enkelt budskap, stå imot nazisme og ikke la deg lure. Det gir folket en oppmuntring til å stå sammen og kjempe

Diktet finner du her.

Diktet handler om krigen. Det blir preget av at Øverland selv var kommunist og ville kjempe mot tyskerne, ved bruk av ord og ikke vold. En setning som jeg følte skilte seg ekstra ut var: Du må ikke tåle så indelig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Folk må åpne øynene og slutte og gjøre noe med situasjonen andre står uverfor, istedenfor å rett og slett late som ingenting.

Marerittet fra virkeligheten er ment for å vekke alle de som ikke innser farene og alvoret ved det som holder på å skje i Europa. Diktet slutter med en siste advarsel som sier "Vår tid er forbi- Europa brenner", og dette er det viktigste å få med seg.

Vi finner mange språklige virkemidler i diktet. Presens blir brukt som direkte tale, og gjør leseren mer interresert. Enderim i diktet gjør det fengende, selvom det er alvorlig. Arnulf Øverland gjentar strofer flere ganger i diktet og understreker det viktigste. Ironi blir brukt ved at han sier en ting, men at det er det motsatta av hva man mener.
Hva jeg mener er viktigst i diktet er metaforen Europa brenner, som forteller at krigen er igang, og kommer!